Deltager eller bare tilskuer?

Norsk arbeids-og næringsliv befinner seg i en underlig situasjon. I noen næringer avlyser lederne finanskrisen som eksempelvis i banksektoren. I andre næringer er det først nå krisen begynner å merkes. Den nye næringsministeren har til fulle fått erfart dette i sin kontakt med verftsindustrien og leverandørindustrien for offshore på Vestlandet hvor bekymringen er økende,ordrebøkene minkende og humøret på vei i samme retning.

Men den situasjonen rammer også Vestfold. Grenland Group med sine verksteder i bl.a. Tønsberg og de store engineeringmiljøene i  sydfylket har jo merket og sett denne  situasjonen lenge.

Den nye næringsministeren fremstår som problembeskrivende og deltagende overfor miljøer og bedrifter hvor permitteringer og oppsigelser nå synes å bli en del av den nære fremtid. Men det er også det han kan gjøre. Nemlig å være tilskuer til utviklingen.

Han har ingen tiltak og ingen løfter han kan gi. Ikke fordi han ikke vil, men fordi hans regjering har  lagt frem et budsjett for 2010 som virker forsterkende og ikke dempende på denne situasjonen. Det har ikke gjort situasjonen lettere at regjeringen i siste periode økte skattetrykket på bedriftene med nær 10 mrd. kroner i årlig.

Senest høsten 2009 da krisen var et faktum ble skattene på bedrifter og arbeidsplasser økt. Pengebruken er historisk høy i budsjettet for 2009. Det er stor fare for en større renteoppgang enn forventet  og kronen har som følge av dette styrket seg i hele høst. De fleste økonomer er enige om at budsjettet burde vært strammere.
Den nye finansministeren sier at vi må stramme inn. 

Det samme sier næringsministeren. Men da burde det vel vært gjort allerede i budsjettet for 2010? Det var jo fullt mulig å få øye på denne problematikken tidligere? Næringsministeren var jo en del av regjeringen også i forrige periode.
Når vi samtidig vet at regjeringen på grunn av sterk indre uenighet har en fremdrift på sparebluss for å åpne Lofoten/Vesterålen for olje-og gassutvinning, så er ikke utsiktene de aller beste.

Høyre mener det burde vært satt opp et høyere tempo både i tildelingen av nye leteområder generelt og i spesielt i fremdriften av Lofoten/Vesterålen. Høyre mener også at  budsjettinnstrammingen burde kommet nå og ikke om et år slik den nye finansministeren gir uttrykk for. Bedriftene må i tillegg få internasjonalt konkurransedyktige betingelser gjennom bedre avskrivningsregler, ved å fjerne arveavgift og formuesskatt på arbeidende kapital og en budsjettpolitikk som sikrer konkurransedyktig rente og kronekurs. I tillegg må det satses på veibygging og  økt kapasitet på jernbane med særlig tanke på kryssingsspor.

Lettere å etablere industribedrifter med Høyre

Det må bli lettere å etablere nye industribedrifter gjennom endringer i aksjeloven, fritak for revisjonsplikt for små bedrifter og reduksjon av skjemaveldet. Det må satses på økt kompetanse av vår arbeidskraft ved å vektlegge realfagene i utdannelsen sammen med økt satsing på forskning og høyere utdannelse.

Alt dette er tiltak som Høyre vil prioritere i sitt alternative budsjett. Det er heller ingen trylleformel , men det ville gjort oss bedre rustet til å stå imot dårlige tider og til den overvintring som nå kommer for mange etter flere års økonomisk sommervær.