Mens vi venter på toget…

Togpendlerne i Vestfold , ikke minst fra sydfylket er frustrert denne vinteren. Frustrert over NSB og Jernbaneverket som ikke viser større evne til å levere på langt nær den punktlighet og service en forventer seg.

Togpendlerne i Vestfold , ikke minst fra sydfylket er frustrert denne vinteren. Frustrert over NSB og Jernbaneverket som ikke viser større evne til å levere på langt nær den punktlighet og service en forventer seg. De fleste finner seg nok i at noen problemer kan oppstå en kald vinter. Men denne vinterens endeløse strøm av forsinkelser, kanselleringer og andre problemer har andre årsaker enn klimaet.

Dette skjønner også regjeringspartiene. De ser at det faktisk er deres ansvar om folk kommer seg på jobb eller ei med toget denne vinteren. De skjønner også at det er viktig å finne noe å gjemme seg bak i forhold til den massive kritikken som kommer, og de har funnet sitt permanente fikenblad.

Slik AP,s stortingsrepresentant Irene Johansen gjør i SB 27/1. Der følger hun en strategi som nå synes å være omforenet hos alle regjeringspartier, nemlig at det meste av negative hendelser uansett politikkområde, kan henføres til den forrige regjering. Altså ikke den forrige Stoltenberg-regjering, må vite, men den regjering Høyre deltok i fra 2001-2005.

Johansen skriver i motsetning til SB's redaktør på samme side at det er ikke penger som mangler! Jernbaneverket har fått det de har behov for, skriver hun. Det som er problemet blir vi fortalt er at Bondevik-regjeringen i 2005 sa opp alle de ansatte i Jernbaneverket som drev med drift og vedlikehold . Derfor må folk stå og vente på togene i sprengkulda i Vestfold i januar 2010...!

Dette er faktisk ikke riktig og jeg ser frem til Johansens dokumentasjon av at alle de ansatte i Jernbaneverket ble sagt opp og hva hennes regjering har gjort i mellomtiden. Bondevik-regjeringen startet en høyst påkrevet deling av Jernbaneverket for å skille ut drift og vedlikehold, slik det suksessfullt hadde vært gjort med Mesta på veisiden og hvor de ansatte selvsagt ville følge med over i det nye selskap.

Selv borgerlige regjeringer forstår at vedlikeholdet må utføres av noen. Men borgerlige regjeringer forstår også at arbeidsformer og organisasjoner ikke er hugget i stein til evig tid, men at endringer kan være positive, mer rasjonelle og økonomisk mer bærekraftige.

Jeg har lyst til å sitere en mangeårig togpendler fra Sandefjord som jeg fikk et brev fra forleden. Han avslutter et brev til alle Vestfold-representantene slik:" Det er ikke kjære stortingsrepresentanter, kun et spørsmål om bevilgninger, men i like stor grad et spørsmål om organisering, rutiner, systemer og holdninger hos Jernbaneverket og NSB " !

Jeg kunne ikke være mer enig! Det var det vi prøvde å starte på i 2005, men som nå av de rød-grønne fremstilles som det endelige dødsstøtet for i det hele tatt å få utført vedlikehold på jernbanen. Selvsagt er det ikke slik. Det skjønner de som vil og de som reiser med toget hver dag.

Så  slipper Irene Johansen katten ut av sekken når hun skriver at " det er altså ikke tid for omorganisering og privatisering nå". Nei, vi må for all del ikke tenke nye tanker når vi står oppe i problemer...?

Men hva er det egentlig tid for nå, vil de som står i kulda og venter på toget spørre om. Jo, sier Johansen, hvis vi bare venter så vil Regjeringen bruke penger og kompetanse på en "ny giv" for jernbanen, og det skal bli dobbeltspor for høyhastighetstog.

Men det er NÅ folk venter på toget! Hvis vi skal vente med å få organisert drift og vedlikehold til det kommer dobbeltspor så må vi vente lenge.

Vi ventet under denne regjeringen i 4 år på å få de første bevilgninger til noen få dobbeltsporkilometer ved Tønsberg. Da tror jeg man skal være forsiktig med å be fylkets befolkning vente på en punktlig togforbindelse inntil det blir "ny giv" og dobbeltspor gjennom hele fylket!!

Det er tom politisk retorikk av verste merke.

Så er det selvsagt slik at mange regjeringer må ta ansvaret for et altfor lavt investeringsnivå i jernbanenettet ,også de Høyre har vært med i. Det ansvaret tar vi. Men ansvaret for organiseringen av jernbanens drift og vedlikehold etter 5 år i regjering, det må Johansen og hennes partikamerater ta ansvaret for alene.